EN ISO 13688 Generelle krav til verneklær 

Standarden fastsetter blant annet følgende generelle krav til verneklær: ergonomi, ufarlighet, størrelsesmerking, aldring, kompatibilitet, bruksanvisning og merking. I tillegg inneholder standarden opplysninger fra produsenten om verneklærne.  

Denne referansestandarden brukes ikke alene, men sammen med andre standarder for verneklær som definerer de spesifikke beskyttende egenskapene. Standarden merkes ikke på produktet. 

 EN ISO 20471:2013+A1:2016 Svært synlig bekledning  

Svært synlig bekledning som sikrer at brukeren synes i dagslys og skumring, samt i mørket når den belyses av en ekstern lyskilde, for eksempel kjøretøylys.  

Standarden stiller krav til plasseringen av fluorescerende materiale og refleksbånd. Refleksene skal gå rundt overkropp og ermer på overdeler, og rundt buksebeina på underdeler. Det fluorescerende bakgrunnsmaterialet skal være jevnt fordelt på plagg-ets for- og bakside (50 % ± 10 %).    

Tillatte farger for fluorescerende bakgrunnsmateriale er gult, oransje og rødt. 

Varselklær har tre beskyttelsesklasser, 1, 2 og 3, som bestemmes av mengden fluorescerende og reflekterende materiale i produktet. Klasse 3 er den beste. 

 I tabellen under ser du minimumsarealene som kreves for de ulike klassene.  

Dimex-verneklærne er designet og sertifisert slik at du kan kombineremällä klasse 1 og 2 produkter de oppfyller sammen synlighetsklasse 3 krav. Kontroller kmen likevel alltid littten muligheten for å kombinere størrelsene XS og S i vaskeanvisningen. 

Tallet ved siden av piktogrammet angir plagg­ets beskyttelsesklasse. 

I modellene er tatt hensyn til maksimalstørrelser for logoer, somde m kan trykkes uten fluav reflekterende materiale i samsvar med kraveneisen arealn reduserhvorfra / hvor. Sryggtrykket kan være maksimalt 30 x 8 cm, der det er tillatt med trykkfarge 2/3 av arealet.  

Pliten trykkflate på over- og underdeler kan være maks. 12 x 3 cm, alleredeikan trykkfargen utgjøre halvparten trykk av arealet.  

Hold plagget rent og vedlikehold det regelmessig, for skitt kan svekke synligheten. Du kan teste refleksenes funksjon i mørket, f.eks. med en lommelykt. 

Velg et plagg som oppfyller riktig beskyttelsesklasse, basert på risikovurdering og bruksområde.  

 

EN 1149-5:2018 Vernetøy – elektrostatiske egenskaper, material- og designkrav 

Vernklær som leder bort statisk elektrisitet i samsvar med standarden kan brukes i arbeid der man håndterer brannfarlige væsker, og der statisk elektrisitet kan forårsake brann- eller eksplosjonsfare.   

Brukeren skal være skikkelig jordet. TDette kan for eksempel sikres ved å bruke egnede fottøy og matter i tillegg til bekledningen, slik at strømledning forhindres. Arbeidsantrekket som helhet skal være korrekt jordet. 

Vernetøyet må ikke være åpent, og det må ikke tas av i brann- eller eksplosjonsfarlige omgivelser eller ved håndtering av brennbare eller eksplosive stoffer. Verneplagg skal ikke kan brukes i oksygenberikede omgivelser uten forhåndstillatelse fra den sikkerhetsansvarlige.  

Bekledningen skal under normal bruk permanent dekke alle ikke-ledende materialer, også under bevegelse og når kroppen bøyes. 

Nødvendig verneutstyr skal defineres ut fra risikokartleggingen i henhold til.  

Bildekode 

EN ISO 11612:2015 Kuumuudelta ja tulelta suojaava vaatetus 

Varmeverneklær beskytter arbeidstakeren mot kortvarig flammekontakt, varmestråling ja mot sprut av smeltet metall. 

Varmebeskyttelsesplagg består av jakke og bukse, eller kan være en heldress. Jakke og bukse skal brukes sammen for at det oppgitte beskyttelsesnivået skal oppnås. Som tilleggsbeskyttelse kan man for eksempel bruke hjelm, hansker, hetter eller skoovertrekk. Alle kroppsdeler, som hode, hals, hender og føtter, skal være dekket av godkjente verneklær for å sikre fullgod beskyttelse. Flammehemmende materiale fortsetter ikke å brenne når det utsettes for varmebelastning, som for eksempel flammevarme. 

Standard fastsetter krav: 

  • for plaggmodellen, materialene og kleskonstruksjonene, som sømmer  

  • for ekstrautstyr, slik som for merkene ja for logoer 

  • Varmeverneklær skal minst oppfylle kravene til beskyttelsesnivå A1 og ett av kravene til varmeoverføringsegenskapene (B, C, D, E eller F). 

Beskyttelsesnivåer

A Spredning av flammer, altså at materialet antennes

  • A1 = overflatenntenning, materialets antennelighet er testet med flamme rettet mot overflaten  

  • A2 = kanttenning, materialets antennelighet er testet med flamme rettet mot kanten 

  • Merkingen A1 eller A1+A2 er obligatorisk.

    B Beskyttelse mot flammekontakt

  • Beskyttelsesnivåene B1 (laveste nivå), B2 og B3 (høyeste nivå)

    C Beskyttelse mot varmestråling 

  • Beskyttelsesnivåene C1 (laveste nivå), C2, C3 og C4 (høyeste nivå)

    D Beskyttelse fra fjærene mot aluminiumsprut 

  • Beskyttelsesnivåene D1 (laveste nivå), D2 og D3 (høyeste nivå) 

    E Beskyttelse fra fjærene mot jernsprut 
    • Beskyttelsesnivåer E1 (laveste nivå), E2 og E3 (høyeste nivå) 
    F Beskyttelse mot kontaktvarme 
    • Beskyttelsesnivåer F1 (laveste nivå), F2 og F3 (høyeste nivå) 
     

    EN ISO 11611:2015 Vernklær til sveising og lignende arbeid  

    Vernetøyet er beregnet på sveising og tilsvarende arbeid. Bekledningen beskytter arbeidstakeren mot sveisesprut (små sprut av smeltet metall), kortvarig kontakt med flammer og varmestråling fra lysbuen ved sveising.  
    Ved bruk må man påse at kleskombinasjonen dekker hele kroppen, hals, armer og ben. Ved todelt bekledning skal begge delene brukes sammen for å oppnå riktig beskyttelsesnivå. Vernetøyet skal velges ut fra den sveisemetoden som brukes i arbeidet. 
    Standarden deler sveiserens verneklær inn i to ulike beskyttelsesklasser: 
    • Klasse 1 egner seg til manuelle sveisemetoder som gir lite sveisesprut og dråper, f.eks. TIG-, MIG- og MMA-sveising (rutil-elektrode), gassveising, mikroplasmasveising, punktsveising og lodding. 
    • Klasse 2 (best) egner seg til manuelle sveisemetoder som gir mye sveisesprut og gnister, f.eks. MMA‑ (basis- eller celluloseelektrode), MAG‑ (CO2 eller gassblandinger) og MIG‑ (høyfrekvent strøm)‑sveising, selvbeskyttende rørtrådsveising, plasmaskjæring, meisling, gasskjæring og termisk sprøyting. Klasse 2 anbefales også til sveisejobber i trange rom eller vanskelige arbeidsstillinger. 
    I tillegg er materialets antennelighet testet, og dette merkes med bokstav- og tallkombinasjonen A1 eller A1+A2. 
    • A1 = brennbarhetstesten av materialet er gjort med flamme rettet mot overflaten 
    • A2 = antennelighetstesten av materialet er utført med flamme rettet mot kanten 
    Ved sveising bør beskyttes godt også hode, ansikt, hender og føttert. Beskyttelsen kan forbedres med ekstra verneutstyr, som hette eller halsbeskyttelse. 
    Sveisernes verneklær skal rengjøres regelmessig for at plaggene skal beholde sine verneegenskaper. 

    EN 13034:2005+A1:2009, type 6  Suojavaatetus nestemäisiä kemikaaleja vastaan 


    Kjemikalieverneklær gir begrenset beskyttelse mot kjemikaliesprut. De er beregnet på situasjoner der kjemikalieeksponeringen er sporadisk og liten, som ved små sprut eller kortvarige dusjer. Verneplagget er utformet slik at brukeren raskt kan ta det av seg før væsken rekker å trenge gjennom materialet.     
    Testmetoder 
    • Type 6-utstyr er testet med helkroppstest. Type 6 betyr beskyttelse av hele kroppen. Produktene testes og sertifiseres da samlet som en komplett helhet som gir full beskyttelse mot kjemikaliesprut imot. Antrekket kan enten være kheldress eller todelt dress. 
    • Type PB [6] delvis kroppsskyttende bekledning, f.eks. jakke eller bukse som testes separat.
    Materialets slitestyrke testes med kjemikaliene nedenfor. For at materialet skal kunne merkes standarden EN 13034 i henhold til, ett av kjemikaliene må oppnå minst nivå 3 i motstand mot væskeavvisning og minst nivå 2 i motstand mot væskegjennomtrengning for minst ett av kjemikaliene. Lii tillegg testes materialets slitestyrke. 
    • Svovelsyre H₂S04, 30 % 
    • Natriumhydroksid NaOH, 10 % 
    • Xylen (o-xylen) 
    • butanol (Butan-1-ol)  


    EN 342:2017 Beskyttelse mot kulde   

    Kuldebeskyttelsesklær beskytter brukeren mot kuldeskader. Med kulde menes temperaturer under minus 5 grader kombinasjonen av kulde, fuktighet og vind.
     
    • Klespakkens varmeisolasjonsevne Icler (B, C, R) oppgis i enheten m2K/W (varmeisolasjon) og det er målt med en bevegelig varmedukke under laboratorieforhold. Bevegelse simulerer effekten av lett eller middels tungt arbeid på varmeisolasjonen.  
    • B/C/R er undertøyet som er brukt i testene 
    • B standard undertøy  
    • C produsentens undertøy  
    • R standardantrekk enkeltstående plagget til måling 
    • AP Luftgjennomtrengelighet (vindtetthet) mm/s. Klasser 1–3, der 3 er best. 
    • WP Vanntetthet, en frivillig test der materialets og sømmenes vanntetthet testes. Merkingen «X» betyr at plagget ikke er vanntett eller at egenskapen ikke er testet. 
    Tabellen er veiledende. Tabellen viser estimert tid et menneske kan oppholde seg i et kaldt miljø uten at kroppstemperaturen synker for raskt. Tiden påvirkes av personens aktivitetsnivå, utetemperaturen og vindstyrken. 
    Valg av kuldebeskyttelsesplagg skal gjøres ut fra arbeidsforhold, arbeidsbelastning og værforhold. 
    Lag-på-lag-bekledning forbedrer kroppens varmeskjold og hjelper til med å holde på varmen i kalde forhold. Det gjør det også enklere å tilpasse seg skiftende værforhold, som plutselige temperaturendringer. 
    Best beskyttelse mot kulde oppnås når jakke og bukse brukes sammen. Plaggets evne til å beskytte mot kulde svekkes hvis brukeren svetter og blir våt. 
     

    EN 61482-2:2020 Suojavaatetus valokaaren termisiä vaaroja vastaan 

    Vernklær beskytter arbeidstakeren mot kortvarig flammekontakt samt varmestråling og termiske farer forårsaket av lysbue. 
    Standarden har to ulike testmetoder som ikke kan sammenlignes med hverandre. 
    EN 61482-1-1 er den såkalte åpne arc-test (åpen lysbue-test). Den termiske isolasjonsverdien til plagget/stoffet som utsettes for lysbue, angir hvor mye energi (cal/cm²) stoffet kan stoppe uten at det oppstår andregradsforbrenning. Testingen gir for verneplagget av det testede materialet et resultat Arc rating, lysbueklassifisering: Lysbueklassifisering angir en tallverdi som beskriver ytelsen til et plagg når det gjelder beskyttelse mot lysbue.  
    Beskyttelsen kan angis med tre ulike verdier: ATPV, EBT, ELIM. 
    • ATPV (Arc Thermal Performance Value), som angir den høyeste varmeenergien i enheten cal/cm² som materialet beskytter mot før brukeren får andregradsforbrenning med 50 % sannsynlighet.  
    • EBT (Energy Breakopen Terskel), som betyr den verdien der stoffet revner (pause-open) ved lysbueeksponering. EBT‑verdien oppgis når den er lavere enn ATPV‑verdien, og da kan ikke ATPV‑verdien oppgis.  
    • ELIM (Hendelse Energy Grense, cal/cm²), som angir energinivået plagget kan utsettes for uten at brukeren får andregradsforbrenninger.  
    EN 61482-1-2 er den såkalte bokstesten (Box-test). Spenningen som brukes i testen er 400 V AC og lysbuevarigheten 500 ms. Det finnes to klasser i testen, som klassifiseres etter styrken på lysbuen som brukes;  
    • klasse 1, (APC 1), (4 kA) grunnleggende beskyttelse 

    • klasse 2, (APC 2), (7kA) høyere beskyttelsesnivå  
      Felles for verdiene er at jo høyere de er, desto bedre beskyttelse gir de. 



      EN 343:2019 Regntett bekledning

      Regntett bekledning i henhold til standarden EN 343:2019, som beskytter mot regn og snø, tåke og fukt fra bakken. Standarden stiller krav til plaggens vanntetthet og pusteevne. Stoffets og sømmenes vanntetthet og motstand mot vanndampgjennomgang testes også. 
       
      Ved siden av piktogrammet som viser regnbeskyttende bekledningt nummert angir: 
      X = plaggets motstand mot gjennomtrengning av vanns altså vanntetthetsklka (4 er best) 
      Y = vanndampmotstands altså pusteevnesluokka (best 4) 
      R = regntårntest. Denne testen er valgfri. Merkingen ”X” forteller at plagget ikke er testet.
      Anbefalte brukstider: 
      Tabellen viser hvordan vanndampgjennomtrengelighet påvirker anbefalt brukstid for plagget ved kontinuerlig bruk i ulike omgivelsestemperaturer. Tabellen er veiledende. 
      Tallene i tabellen angir anbefalte maksimale sammenhengende brukstider for hele plagget (jakke og bukse uten varmeisolerende fôr). Ved begrenset brukstid må man være spesielt oppmerksom på plagg i vanndampgjennomtrengelighetsklasse 1. 
       
       
      EN 1440414404:2004+A1:2010 Knebeskyttere for arbeid som utføres på knærne 
      Standarden fastsetter kravene til knebeskyttere som brukes ved arbeid på knærne.  
      Knebeskytter er utviklet for effektiv beskyttelse av knærne til personer som arbeider på kne. Arbeidsstillingen er ikke naturlig, men ukomfortabel for arbeidstakerne, og de kan få skader av gjenstander eller harde overflater hvis de ikke bruker egnet verneutstyr. 
      Type og beskyttelsesklasse for knebeskytteren angis i CE-merkingen. 
      Kved siden av bilde-ID-enä stående nummert ioppgir: 
      X = typen knebeskytterpi (1–4) 
      Y = knebeskytteren beskyttelsesklka (beste 2)  
      Typer knebeskyttere: 
      • Type 1: Knebeskyttere som er separate fra øvrige klær og festes direkte på benet. 
      • Type 2: Av skumplast eller annet mykt materiale, beregnet til å ha i kneputelommen på buksen eller festet permanent til buksen produsert kneskjold 
      • Type 3: Utstyr som ikke festes til kroppenon, men som plasseres på plass når brukeren beveger seg. Disse kan være beregnet for hvert kne separat eller for begge knærne samtidig. 
      • Type 4: Knebeskyttere beregnet for ett eller begge knær, som er deler av utstyr med tilleggsfunksjoner som for eksempel støttebøyle for å stå eller knestol. Knebeskyttere kan bruke på overkroppen eller de kan være separate. 
      Beskyttelsesklasser: 
      • Nivå 0: Knebeskytterne egner seg bare til jevne gulvflater, de beskytter ikke mot gjennomtrengning. 
      • Nivå 1: Knebeskyttere egner seg for jevne eller ujevne gulv og beskytter mot minst 100 ±5 N gjennomtrengning. 
      • Nivå 2: Knebeskytterne egner seg til både jevne og ujevne gulvflater under krevende forhold, og de beskytter mot minst 250±fra gjennomtrengning på 10 N 
      EN ISO 15797:2018 Programmer for industrivask til testing av arbeidsklær 
      Sstandarden definerer metodene for å teste tekstilers og klærnes egnethet for industriell vask og tørking. 
      Klær som egner seg for industriell vask og tørk i henhold til standarden ISO 15797, merkes med PRO-merking. 

       

Tilbake til bloggen