For et år siden gikk samtalen omtrent slik: «Dette året blir nok et år med roligere vekst.» Andre steder kan det gå dårlig, men ikke hos oss i Finland. Hos Dimex gikk salget forholdsvis bra. Det lå en god porsjon flaks i det, for vi forutså det som var i emning og gjorde kraftfulle grep for å endre situasjonen. Og den endret seg. På den måten skapte vi resultater i 2008, og la et sterkere fundament for 2009.
Selv august og september i fjor var svært gode salgs måneder. Men fra og med oktober har salget ikke vært på plussiden. Tidlig på høsten overbeviste jeg meg selv om at siden fabrikken ligger veldig nær E6, ville nedgangskonjunkturen ta en sving utenom oss. Det gjorde den ikke. Den traff oss.
I oktober gikk det opp for oss at situasjonen faktisk ble verre dag for dag. Først slo det meg: «Pokker også, ble det slik igjen – og hvorfor?» Neste tanke var at VI GIR OSS IKKE. Så tenkte jeg at heldigvis er fundamentet i selskapet vårt solid. Vi har orket å jobbe med utvikling gjennom årene. Vi har mottakskapasitet.
Jeg er ikke den rette personen til å analysere årsakene til lavkonjunkturen. Jeg kan jo prøve likevel. Jeg er finsk mann. Spillereglene var vel ikke helt på stell på verdens finansmarkeder? Eller fantes de i det hele tatt?
En gang sa en i min nærmeste krets til meg at må det virkelig alltid være så hardt kjør. Sist høst tenkte jeg at det var jammen bra at det hadde vært hardt kjør. Ellers hadde vi ikke klart oss. Men man kan jo også stå på med et smil. Jeg fikk faktisk en «smilestatuett» på andre året på ungdomsskolen, men ikke på grunn av smilet. Sannsynligvis på grunn av ironien.
I neste innlegg forteller jeg hvordan vi har tilpasset oss disse tidene. For noen tider. Men vi gir oss ikke!
Fortsatt god mars,
Jukka Krogerus
administrerende direktør
P.S.
Saken er: ta kontakt når det føles riktig.
jukka.krogerus@dimex.fi