Tip tap.

«Vet du, Tuire, hvorfor vi feirer jul?» spurte moren min, med sin knallrøde, korte 80-tallsfrisyre. Hun bøyde seg ned og tok meg mildt på skulderen: «Dette er Jesu fødselsfest.»

Jeg så trøtt på moren min. «Hvorfor må du blande inn Jesus i absolutt alt?»

Uansett hvor hektisk tempoet er og hvilken retning man enn løper i, handler julen for meg om å koble av fra virkeligheten en liten stund. Man får lov til å tulle og tøyse. Aking i savolandsk terreng (mye stein og høydeforskjeller) minner om at litt dødsangst på julaften gir en fin rødfarge i kinnene. Jeg anbefaler også akesurfing, snøengler i forbindelse med badstue, og å prøve å stå imot en overlegen motstanders forsøk på snøvask. For noen år siden spilte vi forresten strandvolleyball. Riktignok var vi så pysete at vi hadde joggesko på. Uansett vær, i julen er det lov å herje og leke.

På julaften har jeg det bra uansett hva ESB finner på. Jeg gir herved, helt på eget initiativ, også deg lov til å slappe av. Du kan fråtse i mat uten hemninger, være akkurat så kommersiell med julegavene som det føles riktig, ta flere lurer og stirre på flammen i et stearinlys uten at noen tviler på din mentale helse. Framfor alt kan du bare være lykkelig over at enda et år snart er bak deg og et nytt allerede skimtes foran deg.

Takk for dette spennende året, vi kommer tilbake etter høytidene.

Tilbake til bloggen