Hilsen fra Leppävirta, og velkommen til Dimex-bloggen. Vi ville begynne å fortelle om ting sett herfra, og hvem andre skulle først ut på tynn is enn direktøren.
Som gründer har jeg nå opplevd to nedgangstider: den nåværende og den som startet tidlig på 90-tallet. Den gangen kom situasjonen snikende. Det tok en stund før vi virkelig forsto hva som var i ferd med å skje. Dagens lavkonjunktur kan ikke beskrives som sniking. Selv forståelsen kom raskere.
Men la oss gå tilbake til begynnelsen av 90-tallet.
De første tegnene på nedgangstider kom i 1991, da salget vårt begynte å falle. Sømproduksjon hadde blitt flyttet ut av Finland allerede på 70-tallet og særlig på 80-tallet, men på grunn av kostnadsstrukturen og det økte tilbudet begynte utflyttingen å skyte fart tidlig på 90-tallet. Også vi fant den gang en samarbeidspartner i Estland. Det samarbeidet fungerer fortsatt.
På begynnelsen av 90-tallet var omsetningen vår én million euro, og vi var rundt 20 dimex-folk, blant annet med vår egen sygruppe. I tillegg fikk vi utført sømarbeid hos underleverandører andre steder i Finland. Da salget sviktet, forsto vi at noe måtte gjøres. Først økte vi salgsinnsatsen. Deretter sa vi opp underleverandøravtaler. Så kuttet vi kostnader på Leppävirta, blant annet ved å avslutte frivillig forsikring for eierne og stanse lønnsutbetalingene til eier-gründerne i et halvt år. Til tross for disse tiltakene måtte vi til slutt si opp tre ansatte.
Oppsigelsene føltes vonde og var svært belastende. Å kutte i egne goder var likevel mye lettere enn å kutte andres. Den forrige nedgangstiden beskrives godt av en samtale hjemme hos oss i juletider i 1992. Noen bemerket, i tråd med høytidens tema, at Jesus på et tidspunkt vil komme tilbake. Vår yngre datter Tuire, 9 år, sa: «Forhåpentligvis ikke nå, når det er denne nedgangstiden også.»
Hva skal man vel svare på det.
I neste blogg går vi mer over til nåtiden. Med ønske om en fin mars
Jukka Krogerus
Administrerende direktør
PS
Når det føles riktig, ta gjerne kontakt:
jukka.krogerus@dimex.fi