Krogerus 2.0

Jeg er familiens eventyrer, underholder, junior. Et elskelig kjæledyr – en ape? Medlem av ledergruppen, styremedlem, eier. Key account manager.

Rollene i familiebedriftens entreprenørskap tangerer løst de rollene vi har tatt på oss i vår egen familie. Jeg har hele tiden blitt oppmuntret og støttet, men det ligger også en forventning i dette om at jeg gjør mitt beste og tar vare på fremtiden min. Jeg kjenner mange unge, også kunder og forhandlere, som jobber i foreldreledede bedrifter, og det er vanskelig å finne en fellesnevner. Ofte ligger det likevel i lufta en blanding av spenning og en stille respekt og omtanke. Selv om vi Krogerus-familien alle har tatt våre roller, har alle likevel rom for å være fleksible, og dette er nok en av nøklene til at vi også i fremtiden kan lykkes når flere generasjoner av familien jobber sammen. Det finnes selvsagt andre veier til suksess også, men på denne måten er det mindre sannsynlig at noen får magesår eller kronisk migrene bare av å se et familiemedlem i kontorkorridoren.

Om sommeren er jeg den eneste Krogerus på plass, men nå er det en fin tid for å planlegge høstens utviklingsprosjekter og forberede et nytt angrep. Under lupen er, beskjedent sagt, salg, produksjon og produktutvikling. Dimex får utviklingshjulene til å snurre igjen. Jeg pratet i helgen om Dimex’ byggeprodukter og fikk igjen mange gode tips. Nå klør det skikkelig i fingrene etter å få planlagt videre på 2010‑kolleksjonen sammen med kolleksjonsgruppen til høsten. Jeg tar gjerne produktutviklingsprat, enten det er mandag formiddag eller lørdag kveld. Takk bare til den kjente elektrikeren.

Nå har jeg i noen uker vært her på kontoret og svart på deres telefoner og e-poster. Heldigvis kan man i sommermånedene skylde alt på sommerhjelpene. At vi ikke har hatt sommerhjelper på 10 år, er en ren bagatell.

 

-Tuire Krogerus-

 

PS. Snart blir rollene snudd igjen, for da er vi fire Krogerus her, altså hele serien samlet. Velkommen, Riitta! Skjelv, klesbransje – nå kommer det en dame som virkelig tar kaka.

Tilbake til bloggen