Morgenkaffen satte seg i halsen da jeg oppdaget datoen.
Hele den femti kilometer lange bilturen til jobb gikk med til å gruble og frykte hva som kom til å skje i dag. Samtidig fikk jeg samlet en lang kø med andre bilister bak meg mens jeg putret avgårde i trygge åtti for å unngå ulykker. Sommerfartsgrensene var nemlig allerede innført.
Er det virkelig en ulykkesdag?
Ifølge enkelte undersøkelser er den tryggere enn andre fredager. Det rapporteres færre kollisjoner og ulykker enn på en vanlig fredag. Derimot rapporteres det flere biltyverier. Det lønner seg altså å putre avgårde som en sinke i trafikken. Det er sjelden en bil blir stjålet mens den er i fart.
Enten det er slik eller sånn, er det mange som frykter den datoen. Selv legger jeg tydeligvis også alltid merke til den.
Forberedelsene til den store ulykksdagen kan begynne senest når månedens første dag er en søndag. Da er nemlig fredag den 13. Hvert år dukker ulykkesdagen opp minst én gang, og maksimalt kan det skje tre ganger.
Sannsynligvis husker ganske mange finske menn (og kvinner også) den siste fredagen den 13. av helt andre grunner enn ulykke. Da den sist inntraff 13.5.2011, ble et helt nytt begrep lansert for finnene:
LUFTESVEIV!
Granlund hadde alle muligheter til å mislykkes i sitt dristige forsøk – til og med datoen talte imot – men likevel gikk det hele veien til finalen, med kjent resultat.
Denne ulykkesdatoen har i sin tid oppstått ved at to overtroiske forestillinger ble slått sammen: fredag er en ulykkesdag, og 13 er et ulykkestall.
Kan vi da trekke den slutningen at alle de resterende 362–364 dagene i året er lykkedager?
La oss i hvert fall håpe det, om ikke annet for det finske VM-lagets suksess sin del.
Det må jo finnes ett unntak også her. Franskmennene. I Frankrike regnes ikke denne dagen som en ulykkesdag, og det er helt greit. De vet ingenting om «ilmaveivi», og solkongen får dem til å tenke på noe helt annet enn Solkongen Tamminen gjør for oss finner.
Mens jeg skrev dette, kom jeg til å tenke på uttrykket: «Flaks i uflaksen.»
Hva skal man tro lenger? Jeg trekker meg tilbake for å gruble over dette iført vernejakke, og min blåhvite sluttreplikk kommer når Finland har vunnet VM-gull.
Vi sees på torget.
-Petteri Tirkkonen-