Fra nyttårsaften til neste.
Finland har vadet i lavkonjunktur i to år allerede. Mange borgere venter utålmodig på hvor det første lyset av vekst skal titte fram. De første dagene i 2014 lovet ikke de økonomiske prognosene særlig vekst for dette året heller. Byggeaktiviteten er lav, og for øyeblikket er statskassen tom, så derfra kommer det neppe ekstra midler til stimulans. Eksportindustrien venter på at euroen skal svekkes, og håpet er rundt 20 prosent mot dollaren. Et friskt barn leker, og en voksen drømmer. Den verdiforskyvningen som er beskrevet over, er nok likevel ren utopi. Der har du med noen få setninger den stemningen vi går inn i det nye året med. Og akk ja, oppå dette kom en svart jul og rett etterpå nyttår. Ikke én god nyhet. På den annen side syntes rakettene godt når det ikke var snø som forstyrret oppskytingen. Himmelen var mørk, og det var jo bra, for å være dyster – det kan vi. Hvorfor måles ikke det i Pisa-undersøkelsen? Jeg prøver ikke engang å svare selv, men vi ville klart oss bra. På den annen side – skal vi bestemme oss for at det første lyset av vekst glimtet til da nyttårsrakettene eksploderte?
For dem som jobber med salg er begrepet «Nyttårsaftens mareritt» velkjent. Nesten som den 15. natta, som kommer med marerittene. Kalenderåret er slutt, et nytt år begynner, og når festene har lagt seg, starter man bokstavelig talt på null igjen og retter blikket mot neste nyttårsaften og neste mareritt. Fjorårets resultater er nullstilt og flyttet til historien.
To år med lavkonjunktur, og for oss ble det det fjerde året på rad med vekst. Vi fikk 52 nye kunder, som for øvrig også var målet vårt. Vi dro til en messe i Tyskland for å snuse på mulighetene for internasjonalisering, og kom hjem med en stor bunke nye kontakter og tilbudsforespørsler. Vi lanserte flere nye modeller som kan forbedre finnenes arbeidssikkerhet, og ved årets slutt lot vi også våre egne handlinger bli undersøkt – og tilbakemeldingene var oppmuntrende. Kundene ser på oss som en pioner i bransjen! Jammen er dette et gledens budskap som det er verdt å spre videre, og den mest naturlige måten å gjøre det på er å vokse. Nyttårsaften er for oss ikke et mareritt som må poleres, men en natt som alle andre. Riktignok legger vi oss til lyden av fyrverkeri. Legg forresten merke til ordet «ilo» (glede)! Det er ikke et lånord, så her har det bodd en skikkelig visjonær språkforsker en gang i tiden. (Fireworks = ilotulitus, «gledesskyting»). Ellers hadde det vel blitt oversatt til «sorgskyting»?! Og da hadde man neppe giddet å gjennomføre hele glede-sorg-skytingen. Man får jo ingenting uten å be om det heller. I det kommende året sikter vi også mot vekst med nye ideer og friske krefter. Og vi skal i hvert fall ikke deppe over ting vi ikke kan påvirke, som været. Og man kunne jo love å ikke deppe fullt så mye over ting man faktisk kan påvirke heller. Kanskje man til og med kunne oppleve noen lysglimt før neste nyttårsaften.