Dimex fylte 35 år i år, og jeg 62

Hilsen,   Dimex fylte 35 år i år, og jeg 62. Dette blogginnlegget blir litt nostalgisk – jeg går av med pensjon 1.1.2018.   Begge har vi reist gjennom all slags vær opp gjennom årene. Av og til har vi havnet i grøftekanten og inne i skogen. Men vi har funnet krefter og kunnskap til å komme oss tilbake på asfaltveien. Selv om det noen ganger har føltes som om det bare var flaks?   Gründeren, broren min Timo, spurte meg om å bli med som medeier i november 1985. Han sa at nå tør han spørre, for det ser ut til at bedriften kanskje klarer å holde seg på beina? Sommeren 1986 flyttet vi fra Raahe til Leppävirta.   Timos spådom slo til. Dimex fortsetter reisen videre også i dag, i god form. Mange ting har bidratt til dette. Først og fremst den fantastiske arven vi fikk fra mor og far: en kultur for å «klare seg». Man må gå videre, selv om motvinden til tider er kraftig.   Vi har også funnet mot til å ta beslutninger. Man burde ta de «riktige» beslutningene. Hvordan skal man vite i beslutningsøyeblikket om en beslutning er riktig eller feil, eller om den i det hele tatt har noen reell betydning? For rundt tjue år siden var jeg på en rutinekontroll i bedriftshelsetjenesten. Legen spurte hvordan det sto til. Jeg fortalte at ellers gikk det fint, men tingene var bare så innmari vanskelige å ta stilling til. Konklusjonen var at det ikke hjelper annet enn å bestemme seg.   Ifølge Tuire og Riitta trekker jeg kanskje litt for ofte frem ordet «ydmykhet». Vi er nå enige etter at jeg la til ordene «god selvfølelse». Å krype for andre er jo noe helt annet enn ydmykhet. Med god selvfølelse og et ydmykt sinn har vi hatt krefter til å søke hjelp når det har vært nødvendig. Og behov har det vært! Vi har for eksempel hatt eksterne styremedlemmer i rundt tjue år.   Det må også sies at jeg ikke har vært gründer alene. Under Timos ledelse ble det frem til 1995 bygget et godt fundament for bedriften. Etter det ble min kone Sirkka med som medeier. Det ble gjort store investeringer og moderniseringer av driften. Tuire kom med i 2008 og Riitta i 2009. De har vært hovedaksjonærer siden 2013. Petteri ble medeier i 2014. I dette tiåret har vi tatt et virkelig sprang. Det hadde ikke vært mulig uten neste generasjon.   Dette året har vært godt for oss. Kundetilfredsheten er ifølge målingene høy, og det samme gjelder trivselen blant dimexerne. Omsetningen har vokst betydelig. Bedriftens økonomiske resultat og situasjon er solide. Innenfor dette store, positive bildet har det vært nok av utfordringer. Vi har gjort mye for å møte utfordringene. Og det vil garantert være utfordringer også neste år – de bytter ofte bare form.   Hva så med neste år? Riitta blir administrerende direktør 1.1.2018, Tuire fortsetter som styreleder og salgsdirektør. Petteri fortsetter som markedsdirektør. Selv beholder jeg en mindre eierandel og en plass i styret. Det er et godt utgangspunkt for å føre bedriften videre, slik jeg også hadde det i 1995. Lett blir det heller ikke fremover. Utfordringer og til og med problemer hører livet til – også arbeidslivet. Vi har et sterkt lag som tar over, og de har en gjeng fantastiske fagfolk i ryggen. Jeg er naturligvis svært stolt og glad for at bedriften fortsetter som familiebedrift! Fantastisk!   Jeg flytter til Tampere ved årsskiftet. Det har vært godt å bo og drive bedrift i Leppävirta. Takk til innbyggerne i Leppävirta og til Leppävirta kommune. Jeg har nok det å flytte mellom landsdeler i blodet. Først 30 år i Norra Österbotten, så 30 år i Norra Savolax, og neste 30 år i Birkaland! Hvor flytter jeg så? Kanskje jeg lar landsdelene konkurrere om meg?   Hjertelig takk til dimexerne, kundene våre, leverandørene våre og samarbeidspartnerne våre!   God jul og godt nytt år 2018!   Jukka Krogerus Administrerende direktør (til og med 31.12.2017) PS. Telefonnumrene og e-postadressen min forblir de samme også neste år. På bildet: Petteri, Tuire, Jukka og Riitta.