Hilsener til dimexere og alle som leser innlegget mitt.
Siden jeg aldri før har skrevet i noen blogg, er jeg nå med glede Dimex’ blogger. Takk til Tuire, som foreslo denne ideen for meg.
I innlegget mitt reflekterer jeg over hva som anses som viktig ved arbeidstøy i Estland, hvilke preferanser og oppfatninger som finnes om bruk av arbeidstøy, hvordan de har endret seg over tid, og hvilke forskjeller vi har sammenlignet med det finske markedet.
Jeg har jobbet i arbeidstøybransjen i åtte år, opprinnelig i Dimex’ datterselskap Katimex og fra høsten 2012 i Dimex. Selv om man kunne anta at jeg kjenner denne bransjen og markedet ut og inn, vil jeg si at etter hvert som verden stadig endrer seg, endrer også arbeidstøyet seg, bruken av det og alt som hører til. Jeg kan derfor ikke la meg overraske, men må hele tiden være klar til å tilpasse meg nye forhold og ting som kan dukke opp eller allerede har dukket opp i bransjen min. Sammenligner man tiden da jeg kom inn i arbeidstøybransjen med nåtiden, kan man konstatere at modellene og kundenes forventninger har endret seg betydelig, og også den generelle markedssituasjonen er nå helt annerledes enn den gang.
Da Estland ble selvstendig på begynnelsen av 1990‑tallet, hadde folk lite penger og det var mangel på arbeid, så arbeidstøy var det siste man tenkte på, siden de fleste arbeidstakere fra før av ikke hadde erfaring med å bruke eget arbeidstøy. Jeg antar at bevisst bruk av arbeidstøy i Estland begynte mot slutten av forrige århundre, da de første lønnsomme systuene som blant annet produserte arbeidstøy, og småbedrifter som begynte å importere og selge brukte arbeidsklær fra Norden, dukket opp.
I perioden med økonomisk vekst, da næringslivet tok seg opp, økte også bruken av arbeidstøy betydelig. Det ble påvirket av nye selskaper innen bygg, eiendom og industri. En nøkkelfaktor i bruk av arbeidstøy på begynnelsen av 2000‑tallet var å skille seg ut fra andre. Det skyldtes ønsket om å være særpreget og skille seg ut fra konkurrentene også utseendemessig. De fleste arbeidstøyselskaper tilbød nesten alle bedriftskundene sine muligheten til å bestille modeller som var spesiallaget etter egne ønsker, størrelser og vurderinger, eller til og med en skreddersydd kolleksjon. Hovedsaken ved valg av arbeidstøy var ikke hvor trygt, slitesterkt eller funksjonelt det var, men hvem som så mest effektiv og flott ut.
I et land på Estlands størrelse, der statistikken sier at 75 prosent av bedriftene har 5–15 ansatte, er det ikke mulig å tilby spesialløsninger – altså skreddersøm – til alle, særlig ikke når det gjelder arbeidstøy. Jeg antar at både i Estland og Finland er arbeidstøy en av de første utgiftspostene man sparer inn på og kutter i under lavkonjunktur. Krisen endret praksisen slik at bedrifter som overlevde og fortsatt kjøpte arbeidstøy, gjorde valgene sine ikke bare ut fra pris, men også ut fra funksjonalitet, komfort, slitestyrke og tilgjengelighet, altså kort leveringstid. Innkjøpsbeslutninger begynte i hovedsak å falle ut til fordel for arbeidstøyleverandører som hadde en ferdig kolleksjon og produkter på lager for umiddelbar levering. Den samme holdningen gjelder fortsatt i dag, og disse kriteriene oppfyller også Dimex’ konsept. Derfor ser jeg gode vekstmuligheter for Dimex på det estiske og baltiske markedet. Dimex har utviklet en svært konkurransedyktig kolleksjon. Nye modeller utvikles og gamle forbedres hver dag, og produktsortimentet vårt oppfyller kravene til de fleste kunder.
Selv om vi estlendere og finner er naboland og beslektede folk, er vi ikke helt like og liker ikke alltid de samme tingene – heller ikke når det gjelder arbeidstøy. Gjennom årene har vi sett at mens finnen gjerne bruker alle mulige typer arbeidsbukser – fra de enkleste til bukser med hengelommer – foretrekker estlenderen selebukse. Det bekreftes også av at de mest solgte produktene i Estland i år nettopp er selebukser. Estlendernes hovedargument for dem er at de varmer ryggen :) . En annen subjektiv observasjon min gjelder vinterjakker. I Estland godtar man ikke en vinterjakke uten hette, mens i Finland virker det ikke som hetta er like viktig – i hvert fall føles det slik for meg. Heldigvis er Dimex et progressivt, utviklingsorientert og fleksibelt selskap som tar hensyn til kundens ønsker: ved behov legger vi til hette på jakken eller fjerner hengelommer som kunden ikke trenger.
På bakgrunn av alt dette tror jeg at det blant arbeidsklærne fra Dimex hele tiden vil finnes passende antrekk – ikke bare for finner og estere, men for hele Europa og kanskje også resten av verden. Dimex er et sterkt merke, og med gode produkter ville vi kunne lykkes på hvilket som helst lands marked. VERDEN LIGGER ÅPEN! :)
Hilsen,
Taivo Lõhmus
Country Manager
taivo.lohmus@dimex.fi
