Messen er overstått. Selv om det var en glede å være der. Antall besøkende på Transport- og logistikkmessen 2009 var anslått til 22 000 personer, altså omtrent halvparten av forrige messe i 2006. Var det verdt å dra? Ja, etter min mening. For ingenting slår det å møte kundene i en så utfordrende tid som nå. Noen av dem var gode eksisterende kunder, og jeg håper at alle de andre var fremtidige kunder. Det beste var at vi slapp å kjøre rundt i hele Finland etter dem – det holdt å stå på standen og se så imøtekommende ut som mulig. På vår stand var det anslagsvis dobbelt så mange besøkende som på forrige messe. Kanskje fordi det også var færre utstillere enn tidligere. De ærede kundene så ut til å ha både tid og plass til å bli kjent med standene. Det var altså mange besøkende, og dermed også mye tilbakemelding – noe som er positivt. Selv om ikke alle tilbakemeldingene var det. Uansett er alle kommentarer nyttige når vi skal utvikle produktene våre. Mann pluss arbeidstøy er ikke alltid den mest fruktbare ligningen å tolke. De beste kommentarene hører man ofte i hjørnebordet på en bensinstasjon, ikke når man spør høflig. Hvis man ikke får engang negativ tilbakemelding, er det vanskelig å rette feil eller utvikle virksomheten. Apropos utvikling: Standen vår hadde utviklet seg også på andre måter enn i størrelse. Samarbeidspartneren vår, Salibandyliiga, ga muligheten til å skyte innebandyball i fartsmåler. Fartsmåleren vekker ellers ikke de store lidenskapene. Vanligvis betyr det å komme i kontakt med den et innhogg i lommeboka, og man skulle ønske at apparatet aldri var oppfunnet. I hvert fall helt til man igjen lykkelig har glemt lærdommen den ga. Men på messen sto folk nærmest i kø fra morgen til kveld. De hardeste skuddene var på over 150 km/t! Ifølge politiet ville slike hastigheter garantert gitt en «premie» på stedet. Vår premie var et gavekort på 200 € til funksjonelle arbeidsklær til dagens beste skudd. Gratulerer til vinnerne – vi håper dere får god bruk for premien!
Etter messen var det ingen anger!
